Forsiden Om meg Blogger jeg leser Bilder Videoer Kontakt meg

Gråter du, så gråter jeg

20.okt.2011 @ 08:43 i Blogg 0 kommentarer

Jenta er så sjenert, drar håret bak ørene mens hun ser på sine sko. Sjeldent snakker eller ler, men smile, det kan hun. Å stå alene på scena og må forsvare karakterens valg, er det verste hun vet. Av og til blir presset for hardt så tårene siger nedover kinnet hennes. Noe hun prøver å skjule, men vi har alle observert det. Når man ikke vet svaret på spørsmålet, føler man seg veldig liten, og blikkene som går imot deg gjør deg enda mindre. 

Han stilte personlig spørsmål, og hun delte sannheten med oss. En student stilte seg ved henne, og blikkene møttes. Uforberedt, hadde hun en dialog med faren sin. Han hevet stemmen og skjelte henne ut, mens hun var like rolig, forsvarende og sterk. Kort tid etter, gråt hun. I love you, var responsen hennes etter å ha blitt kastet ut av familiehuset. Publikum plasserte hånda over leppene, og de blanke øynene gjorde det vanskelig å se. Drakk vann for å balsamere såre svelg, drepte tårene med tørkepapir og hvert enkelt indivit utførte dype åndedrett. Han ba henne om å skrike ut følelsene sine. Jeg er redd for å si noe feil,  svarte hun med en bristende stemme. Jeg er lei meg for at jeg ikke er den datteren du ønsket jeg skulle være. Et stille øyeblikk oppstod før motspilleren ble kvalt av sine egne tårer.

Vi som satt og så på, skalv, og hadde innsett at den svakeste jenta er den sterkeste. Uten anelse, spilte hun seg selv imot en medelev som var faren hennes. Det var en veldig sterk opplevelse, og absolutt alle i salen gråt av medfølelse, til og med guttene. Han som spilte faren knakk sammen, enten fordi det er noe han har opplevd selv, hans største frykt, eller at han ikke hadde kontroll over kroppen, styre følelsene ble vanskeligere. Det er godt skuespill, å la følelsene som er i deg, komme ut. Sånn er jeg som person, gråter du, så gråter jeg.
 

Dette er grunnleggeren av skolen jeg går på, det var han som bestemte at hun skulle spille seg selv imot "faren" sin, for å la følelsene hennes slå ham i trynet. Jeg mener at skuespill kan brukes som en form av terapi, det å kunne se en sak fra to sider blir enklere, å sette seg inn i andres situasjoner og ha lov til å gjøre det som faller deg inn. Man er i en helt annen verden, mister seg selv for et øyeblikk og opplevelser kan forandre deg som person, oppnå et annet perspektiv på livet, og gjøre deg til et bedre menneske.

Anbefaler alle å se disse videoene. Den siste filmen som er om America`s next top model, minner meg om det vi gjorde. Noen av dere lesere som vil bli skuespillere?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits